… er i grunnen en kunst jeg aldri helt har perfeksjonert.
For ett år siden bestemte jeg meg for å bli sunnere og bedre trent og 12 kilo senere burde jeg være fornøyd, men jeg er ikke det. Jeg mener jeg ikke har vært flink nok fordi at hvis jeg klarer å gå ned 12 kilo, kan jeg klare å gå ned 2 til, eller 3, eller hva nå enn dette idealet skriker til meg fra andre siden av speilet. Kan jeg noen gang bli slank nok, trent nok, fornøyd nok med speilbildet? Jeg tviler. Underveis hadde jeg nemlig slik jeg ser ut nå som mål, men når jeg kom dit måtte jeg finne meg et nytt mål, et bedre mål. Bli en bedre versjon av meg, ikke bare bli slank, men bli tynn. Et tåpelig mål, et tåpelig ideal, tåpelige meg.
Og selvfølgelig, så er det ikke bare mål for riktig speilrefleksjon, det er mål om å være best, eller i det minste nest-best, i alt. Aldri dårligere enn det, må ha en pallplass i det minste, om det så er i form av masteroppgave, førstegangsjobb etter utdannelse, matlaging, løpetid på trening, rydde, ordne, fikse, stå i, bli satt pris på, bli elsket, bli beundret. Det siste var på ingen måte lett å skrive, for i bunn og grunn er det det jeg ønsker. Jeg vil at folk skal bli imponert av noe jeg har gjort, rose meg, fortelle meg hvor flink jeg har vært. Andres anerkjennelse betyr langt mer enn jeg liker å innrømme for meg selv, så mye at jeg har mer lyst til å slette heller innlegget fremfor å publisere det, men jeg skal ikke. Jeg skal la det stå frem til spott og spe for mine svakheter og minne meg selv på at jeg ikke trenger å være verdensmester eller få sølv eller bronse, for ingen kan få det hele tiden. Ingen. Og heller bare sette større pris på når man får medvind og riste av seg motvinden så fort den er forbi.
Problemet som da oppstår er at jeg er så innmari sta, så sta at hvis jeg setter meg et mål skal jeg bannabein nå det, før eller siden. Og da faller i grunnen hele resonementet mitt over i grus og jeg står på ny foran speilet og kritisk reflekterer over alle mine utilstrekkeligheter. Før jeg spenner på meg joggeskoene og skal på ny slå en personlig rekord, litt lengre enn sist uke, litt fortere, litt bedre. It’s just a little bit of history repeating.
av 35 lesere
